Å velge riktig kano er et kompromiss. Noen kanoer er laget for å gå raskt i vannet, mens andre skal være stabile. Stabilitet er primært en funksjon av bredde og bunnfasong, men kjøllengden har også en viss innvirkning. En kano med lang, flat bunn vil derfor virke stabil. En flatbunnet kano har stor begynnerstabilitet, men forholdsvis liten sluttstabilitet. Samtidig vil en kano med rund profil ha dårligere begynnerstabilitet, men bedre sluttstabilitet. Av den grunn er en slik kano godt egnet for padling i "hvitt vann". Kanoer med helt rund bunnprofil er de raskeste, men de mangler den "trygge" begynnerstabiliteten som mange padlere setter pris på. Kanoer med rette sider som skrår utover har økende stabilitet, men kan virke litt vanskeligere å padle. Kanoer med "tumblehome" fasong (pæreform) er lettere å padle, men sluttstabiliteten kan virke noe dårligere. Rette sidevegger er derfor ofte et godt kompromiss. Den buen som kjølen danner mellom stevnene kalles "spring". Rett kjøllinje uten spring gir stor retningsstabilitet, men kanoen blir tilsvarende treg å manøvrere/svinge. Et skrog med ekstremt stort spring vil være meget lett å svinge. Men samtidig blir den vanskeligere å padle rett frem. Et godt alternativ er derfor en kano med delvis rett kjøllinje som er oppsvingt mot stevnene. Da kombineres god retningsstabilitet med tilfredstillende manøvreringsevne.

Den nye generasjon Ally sammenleggbare kanoer:

Konstruksjonsmessig skiller disse kanoene seg fra tidligere Ally kanoer ved at esingrørene, sammen med baug, akterstevn og kjøl, kan kobles sammen i en stivere konstruksjon. Disse kanoene har også rettere kjøllinje, samtidig som stevnene er rette. Kanoene har derfor større retningsstabilitet og tåler mer sidevind uten å drive av. Dette, sammen med en noe slankere "tumblehome" (pæreformet) konstruksjon, gir kanoene et bedre lengde/breddeforhold. De er derfor vesentlig mer lettpadlet og går like raskt i vannet som tilsvarende stive skrog av glassfiber eller annet materiale.